Dette er da min søte snille tynne kjemilærer,
Birgitte.
En som oftes meget så trivelig skapning som
vandrer på sine to ben i nederste etasje blant kjemiske stoffer og skumle kjemikalier på Sjøvegan vgs.
Rundt dette enestående kvinnemennesket kan man se
hennes elskverdige arbeidsplass med iblant sotete flekker og hullete spor i vegger og tak etter hundretalls av uforsiktige elever hun i sine tidligere år har måttet slite med.
Det er ikke sjeldent man får se et smil om munnen hennes, og kommer det en dag med upside-down mouth er det nok helt sikkert grunnet savnede rapporter, for lite leksegjøring, dårlige resultater eller rett og slett bare at hun har glemt sin daglige spiseskje møllers tran, som hun helt og holdent behandler med stor respekt og omhu .
Birgitte er glad i livet sitt og passer godt på sin helsetilstand.
Hele to ganger for dag går hun nemlig lange skogsturer på ski
for at sine hunder skal få dekt de behov en hund er skapt med.
Oj..
fikk meg til å huske på kor ufattelig mye æi må på do akkurat no.
Får håpe toalettrekkern funke godt nok til å skylle ned den utrulig forhatte kjemiboka mi
i dass right now .
L
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar